UTSOLGT! Valkyrien Allstars

Uten å måtte gå den lange omveien hvor en skriver at Valkyrien Allstars spiller tidløs og moderne musikk i ett og samme uttrykk, at de har smeltet sammen rock, pop, visesang og folkemusikk i et helt unikt musikalsk landskap som alltid er umisgjenkjennelig Valkyrien Allstars.

I en ideell verden trenger man ikke komme med sånne relativt oppbrukte floskler, og forklare at de på toppen av dette har et tekstunivers som er både dypt, grunt, morsomt og sårbart på en og samme tid.

I en ideell verden trenger man egentlig ikke si hele bandnavnet en gang, men bare kalle dem Valkyrien, fordi alle vet hva man snakker om. At det er snakk om et band med en tilstedeværelse og genuinitet på scena en bare kan få til fordi man elsker å spille sammen og samtidig er vanvittig dyktige musikere.

I en ideell verden trenger man ikke en gang reklamere for konserten, for alle bare vet hva som skal skje og hva man skal oppleve, og nesten på autopilot løser billett fordi man bare vet. Vet at en ikke helt klarer å henge med på teksten til Slutte å Byne, men bare gauler med likevel. At den festligste delen av konserten ofte skjer mens de stemmer instrumentene (de som vet, de vet). Det er jo det vi snakker om her: Å vite. At det er en grunn til at de har vunnet Spellemannsprisen for viser, Prøysenprisen for tekst og Edvard-prisen i åpen klasse, fordi det er umulig å egentlig sette dem i bås.

I en ideell verden spiller Valkyrien på favorittsjappa di hver dag, eller i det minste hver helg. Men de gjør jo ikke det. De spiller bare iblant. Og det er så mange ting en kan angre på her i verden at en burde gjøre seg selv den tjenesten at man ser den konserten med Valkyrien, så har man i det minste en ting mindre å angre på.

Men verden er ikke ideell. Og er det noen som klarer å sette ord på det bedre enn noen andre, så er det Valkyrien. Med tekster som fanger alle gråtonene i en verden vi elsker å fremstille i sort hvitt. Følelsen av å kanskje elske noen, kanskje ville dra, kanskje ville bli, kanskje angre. Nå er det skrevet litt vel mange ganger allerede, men verden er altså ikke ideell, og Valkyrien får en til å kjenne på den sjeldne følelsen at det faktisk går bra det óg.

~ Eirik Havnes