Hvilken planet kommer Marius Neset og hans medmusikanter fra?

Pål Austnes, en av våre faste konsertgjenger, har anmeldt konserten med Marius Neset Quintet på Storyville Scene i går:

Jeg forsøker å tenke tilbake på alle de fenomenale konsertopplevelsene jeg har hatt gjennom et brukbart langt liv, men jeg tror faktisk ikke jeg har opplevd makan. Fra det sarteste sarte og sjelfulle til en energiutladning som kunne forsynt hele googleplantasjen i Skien med strøm, nesten som om bandet kunne lanseres som en del av det grønne skiftet.

Neset og bandet framsto som mer elektrisk og rocka enn det jeg har opplevd ham før, med låter og fraseringer som kunne minne om en videreutviklet symbiose mellom både Jarret, Corea og Zawinul i 2024-tapning. Og i disse førpåsketider fikk jeg fornemmelsen av at de to sistnevnte lett kunne bråvåkne fra det hinsidige halvannen uke for tidlig, så himmelsk groovet det til tider.

Jeg lar meg sjelden blende av tekniske instrumentferdigheter alene. Men når teknikken brukes som her og settes sammen til en eufori av spilleglede og energiutladning, blir opplevelsen rett og slett kroppslig. Alle småvondter i ledd og muskler som man gjerne tilegner seg med alderen, forsvant, og jeg fikk den deilige følelsen av å være fullstendig helbredet da jeg kom ut i den friske vårlufta etter konserten. For Marius Neset får til ting på saxene sine som jeg faktisk ikke trodde var mulig. Å framskaffe flerstemte overtoner på en saxofon har jeg aldri hørt før, og har aldri tenkt tanken på at det kan være mulig heller. Dette kan kanskje høres sært ut, men jeg lover at det var det ikke. Det var rett og slett bare fascinerende nydelig.

Og for noen musikere han hadde med seg, en svenske på piano og tre briter på synth, el-bass og trommer. Hvor inn i hampen dyktige er det mulig å bli! Jeg sier ikke mer... Bare nevne at etter en slik opplevelse kan man få tilbake trua på det gode i mennesket… med enkelte unntak.