Musikk-Norge minnes Terje Venaas
Terje ble født inn i en musikalsk familie, og klarinett ble det første instrumentet hans. Storebror Egil spilte imidlertid tenorsax, sterkt inspirert av Dexter Gordon, og det varte ikke lenge før også Terje gikk over til tenor. Den ble et mellomstadium fram til han prøvde kontrabass. Der ble det kjærlighet ved første anslag. Terje hadde funnet instrumentet som ble en del av ham.
Han ble raskt et viktig medlem av musikermiljøet rundt Storyville Jazz Club, der han spilte både med jevnaldrende modernister og med noen år eldre tradfolk. Dette kulminerte da trompetisten Åge Venås kvartett vant NM for amatørjazzband i Oslo i 1964, med Geir Schumann, piano, Svein Thorsø, trommer og atten år gamle Terje på bass.
Som bassist hadde Terje en omfattende internasjonal karriere. Han har spilt med Chet Baker, Cornelis Vreswijk, Toots Thielemans og en rekke andre. Av norske musikere har han spilt med alt og alle, fra Jan Garbarek til Lille-Bjørn Nilssen. Det har vært noen tusentalls konserter i inn- og utland. I tillegg kan verden minnes Terje gjennom hundrevis av plateinnspillinger. «Alle» ville ha med Terje og bassen hans. Muligens er han den norske musikeren som har medvirket på flest plater. Noe av årsaken er at folk i nesten alle sjangere ville ha Terje med på konserter og plater.
Blant de mer ikoniske album kan nevnes Terje Rypdals banebrytende Bleak House og Chet Baker/Jan Erik Volds Blåmann Blåmann. Lokalt må vi i tillegg ta med albumet Toner fra Romsdal, folketoner/salmer med sangeren Ingeborg Hungnes.
Årsaken til hans enorme popularitet blant musikerkoller er åpenbar. Terje Venaas’ basspill gir et grunnsolid rytmisk og harmonisk fundament. I tillegg har mange bemerket hans helt eksellente tonevalg. Han hadde en naturlig begavelse for å finne de mest meningsfulle enkelttoner og basslinjer – hele tiden. Alt levert med en umiskjennelig full og varm Venaask sound.
Det går mange fine historier om Terje i musikermiljøet. Trompeteren Tore Johansen forteller en av dem som del av varme minneord på Facebook:
Terje var jo "mr. Cool". En historie jeg har fortalt mange ganger, er da jeg «berget» en plateinnspilling med Ola Bremnes og Bodø Domkor, gjennom å passe Terjes schæferhund Jaco. Terje syntes det var en god idé å binde bikkja fast til flaggstanga utenfor kirka, men hunden bjeffet så høyt og mye at det gikk inn på opptakene. Og ang. Jaco: Terje sa selvfølgelig ikke «dekk!» til han. Han sa: «Jaco! Ta deg en på øyet». Terje hevet riktignok stemmen littegrann, men hunden gjorde som han sa. Han "tok seg en på øyet.»
Hele musikk-Norge sørger nå over at en stor musiker og et fint, lunt og vennlig menneske ikke lenger er blant oss. Våre tanker går til hans nærmeste familie.
